Del 2: Lederskifter var ikke veien til frelse
En gladkristen siviløkonom, en statsråd bosatt på gutterommet og livet rundt fru Larkins
I denne posten skal jeg se nærmere på utviklingen i oppslutningen til Kristelig Folkeparti etter partilederskiftene i 2011, 2019 og 2021. Dette er del 2 av en artikkelserie hvor jeg ser nærmere på om det finnes empirisk støtte for en mulig hypotese om at et partilederskifte kan føre til at et parti løfter seg på meningsmålingene og ved påfølgende valg.
Les også: Kan bytte av partileder gi høyere oppslutning? Del I
Da Dag Inge Ulstein ble fungerende partileder for KrF i august 2024, ble han den fjerde partilederen i partiet siden 2011. Siden Ulstein kun har fungert få måneder er det for tidlig å si mye om KrFs oppslutning under hans ledelse. Han har ikke fått noen flying start; i august hadde KrF 3,9 prosent på snittet av de nasjonale målingene, mens de i november hadde falt til 3,1 prosent. I desember 2024 er partiet igjen oppe på 3,9 prosent på snittet av målingene i følge Poll of Polls.
Siviløkonomen Knut Arild Hareide avløste i april 2011 Dagfinn Høybråten som KrFs partileder. Partiet hadde 5,0 prosent på snittet av de nasjonale målingene ved stortingsvalg da han overtok.
Lederskiftet ga ikke noen umiddelbare markante utslag på målingene. Ved kommunevalget i september samme år ledet han partiet til et resultat på 5,6 prosent, en tilbakegang på 0,8 prosentpoeng fra kommunevalget i 2007. Da julen ble ringt inn i 2011, hadde KrF 5,4 prosent på snittet av de nasjonale stortingsvalgsmålingene.
Dette skjedde lite dramatisk på meningsmålingene frem mot stortingsvalget i 2013. Målingene i september antydet at partiet kunne nå 6,0 prosent ved stortingsvalget, men valgresultatet endte på 5,6 prosent. Det var det samme resultatet som KrF hadde oppnådd både fire år tidligere og også ved kommunevalget i 2011. Månedssnittet på 6,0 prosent oppslutning i september 2013 skulle vise seg å bli bestenoteringen under Hareides lederperiode.
I 2014 bikket KrF ned til 4,7 prosent oppslutning i oktober, men de stabiliserte seg igjen raskt over 5 prosent.
Ved kommunevalget i 2015 fikk partiet en oppslutning på 5,4 prosent, en marginal tilbakegang på 0,2 prosent for kommunevalget i 2011.
4-tallet på målingene i 2014 var muligens et forvarsel om hva som skulle komme for KrF. I november 2015 viste snittet av målingene 4,9 prosent. Det påfølgende året skulle bekrefte at partiet var i en nedadgående kurve, og partiets månedssnitt var nede på 4-tallet i januar, mars, august, september, oktober og desember. Kristenfolket begynte å frykte sperregrensen i 2017. Og det var ikke ubegrunnet.
Ved stortingsvalget i september gjorde partiet sitt til da svakeste stortingsvalg, og fikk en oppslutning på 4,2 prosent. KrF hadde blitt et sperregrenseparti. Valgresultatet satte i gang en stor debatt i partiet. Dette førte til en prosess i 2018 hvor partiet på et ekstraordinært landsmøte skulle ta et retningsvalg; enten å starte forhandlinger med Høyre, Frp og Venstre om å bli med i regjering, eller å søke samarbeid mot AP og SP. Et mindretall ville også at partiet skulle fortsette i opposisjon. Hareide som partileder ønsket å søke samarbeid mot venstresiden, mens hans to nestledere Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad ville ha forhandlinger med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Et knapt flertall vedtok å starte forhandlinger med Høyre, FrP og V. Da KrF gikk inn i regjering i januar 2019, gikk Knut Arild Hareide avsom partileder. Olaug Bollestad fungerte som partileder frem til Kjell Ingolf Ropstad ble valgt som ny partileder i april 2019.
En statsråd bosatt på gutterommet
Da Ropstad tok over lederklubba hadde KrF 3,5 prosent oppslutning på snittet av de nasjonale målingene.
Heller ikke dette lederskiftet skulle vise seg å være veien til frelse. Ved kommunevalget i september samme år landet KrF på 4,0 prosent, en tilbakegang på 1,4 prosentpoeng fra 2015. Ved utgangen av året hadde partiet 3,4 prosent på snittet av de nasjonale stortingsvalgsmålingene.
Bestenoteringen under partileder Ropstad kom én måned før COVID-nedstengingen av Norge. I februar 2020 fikk KrF 4,0 prosent på snittet av de nasjonale målingene. For KrF ble meningsmålingene utover året like dystre som de stadig mer inngripende COVID-tiltakene. Da befolkningen gjorde seg klar til julefeiring med munnbind, var KrFs oppslutning nede i 3,3 prosent.
Stortingsvalgsåret 2021 ble en sammenhengende kamp mot sperregrensen. Og valgnatten 13. september ble brutal. Med 3,8 prosent av stemmene havnet KrF under sperregrensen, og partiet ble sittende igjen med skarve 3 stortingsrepresentanter.
Kort tid før valget begynte media å rulle opp en sak om at partileder Ropstad hadde foretatt aktive grep for å unngå å bli beskattet av fordelen av å ha fri pendlerbolig som storingsrepresentant og statsråd. Ropstad hadde ikke meldt flytting fra gutterommet i foreldrenes bolig. Kun fem dager etter storingsvalget gikk Ropstad av som partileder og statsråd.
Fru Larkins tar over stafettpinnen
Olaug Bollestad, som opererte i sosiale medier under navnet Fru Larkins (fra TV-serien som gikk på NRK), ble valgt til KrFs partileder på et ekstraordinært landsmøte i november 2021.
Lederskiftet ga ingen umiddelbar opptur på meningsmålingene. Først i mai 2023 kunne KrF igjen se 4-tallet på snittet av de nasjonale stortingsvalgsmålingene. Ved kommunevalget i september tangerte KrF resultatet fra 2019, med et valgresultat på 4,0 prosent. Om ikke annet var det kanskje en antydning om at en årrekke med jevn nedgang på målingene kanskje hadde stoppet opp. Og målingene ga et grunnlag for en forsiktig optimisme. I november 2023 kom bestenoteringen i Bollestads lederperiode - 4,1 prosent på snittet av de nasjonale stortingsvalgsmålingene (dette ble også tangert i mai 2024).
2024 startet også positivt, med en oppslutning på 4,0 prosent både i januar og februar. Mars og april ga Krf 3,8 prosent mens de igjen var oppe på 4,1 prosent i mai. Men noe ulmet under overflaten. I juni ble Bollestad sykmeldt. Allerede på dette tidspunktet skal flere sentrale folk i partiet ha bedt henne om å gå av. I august 2024 ble striden i KrF offentlig kjent, og hun gikk av som partileder 22. august. En trist sorti for fru Larkins.
På dette tidspunktet hadde KrF en oppslutning på 3,9 prosent på snittet av målingene. Måneden etterpå raste oppslutningen ned til bunnotering på 2,9 prosent.
Lederskifte ikke veien til frelse i KrF
Ingen av lederskiftene i KrF etter at Dagfinn Høybåten ga seg i 2011 har altså ført til noen markant opptur. Dersom man legger til grunn at snittet av meningsmålingene ga et korrekt bilde av oppslutningen da han tok over ledelsen, kan det kan muligens argumenteres med at KrF i begynnelsen av Knut Arild Hareides lederperiode fikk en forsiktig fremgang i størrelsesorden 0,6 prosentpoeng. Om dette skyldes bytte av leder eller andre ting er vanskelig å fastslå.
Trenden under Kjell Ingolf Ropstad var svakt nedadgående, og han ledet partiet under sperregrensen for førstegang. Under Olaug Bollestad kan det se ut som om nedgangen stanset, og at partiet var på en svak oppadgående kurs.
Alle tallene for de månedlige gjennomsnittene av de nasjonale meningsmålingene om stortingvalg er hentet fra Poll of Polls.
Les også
Del 4: “Heller Jens enn Jensen” bli til “Heller Jensen enn Jens
Del 5: Bytte av partileder gir bare unntaksvis utslag på meningsmålingene