Del 4: "Heller Jens enn Jensen" ble til heller "Jensen enn Jens"

Venstre og kampen mot sperregrensen

Etter at Lars Sponheim i valgkampinnspurten 2009 hadde klargjort at han heller ville ha Jens (Stoltenberg) enn Jensen (Siv) ledet han Venstre under sperregrensen på valgnatten 14. september. Valgresultatet på 3,9 prosent var en gedigen nedtur for et parti som hadde ligget over sperregrensen på alle meningsmålingene i innspurten av valgkampen. Sponheim kunngjorde på valgnatten at hans tid som partileder var over.

Sponheims avgang banet veien for Trine Skei Grande som partileder. På landsmøtet i Sarpsborg i april 2010 ble hun valgt til Venstres nye leder. Da Skei Grande tok over som partileder, viste snittet av de nasjonale stortingsmålingene publisert på nettstedet Poll of Polls at Venstre hadde en oppslutning på 3,8 prosent. Partiet hadde befunnet seg rundt sperregrensen på de alle månedssnittene publisert etter stortingvalget noen måneder tidligere.

Det tok ikke mange månedene med Skei Grande som partileder før Venstre stabiliserte seg over sperregrensen på gjennomsnittet av de nasjonale målingene. I august 2010 var Venstres snitt på målingene opp på 4,6 prosent. Venstre hadde hadde hatt 4,0 prosent oppslutning på snittet av alle målinger som var publisert de siste seks månedene før Skei Grande bla valgt (fra november 2009 t.o.m. april 2010). Etter 6 måneder som partileder var status 4,2 prosent på snittet av samtlige meningsmålinger publisert i tidsrommet mai, juni, august, september, oktober og november. En marginal fremgang, men like fullt en fremgang som antydet at Venstre var i ferd med å stabilisere seg over sperregrensen.

I april og mai 2011 begynte ting å skje. Venstre prikket inn 5,3 prosent i snittet av meningsmålingene to måneder på rad. Ved kommunevalget i september samme år fikk Venstre 6,3 prosent av stemmene, en fremgang på 0,4 prosent fra kommunevalget fire år tidligere.

Fremgangen fortsatte for Venstre frem mot stortingsvalget i 2013, men partiet gjennomførte nå en radikal kursendring. Skei Grandes forgjenger Lars Sponheim hadde i 2009 gjort det klart at Venstre heller ville støtte at APs Jens Stoltenberg fortsatte som statsminister fremfor å støtte enn regjering med Høyre og Fremskrittspartiet (med partileder Siv Jensen som statsråd). Før 2013-valget gjorde Venstre det klart at de ønsket en regjering bestående av Høyre, Venstre og KrF men de gikk samtidig lagt i å garantere at et borgerlig flertall uansett skulle gi en borgerlig regjering.

På valgnatten i 2013 viste det seg at Venstre hadde fått 5,2 prosent av stemmene, og partiet økte sin stortingsgruppe fra 2 til 9 representanter. Jens Stoltenbergs regjering hadde tapt sitt flertall, og Venstre ble sammen med KrF det parlamentariske grunnlaget for en ny regjering utgått fra Høyre og Fremskrittspartiet med Erna Solberg som statsminister og FrPs Siv Jensen som finansminister. Venstre under Skei Grandes ledelse valgte “Heller Jensen enn Jens”.

Etter stortingsvalget i 2013 holdt Venstre seg stabilt over sperregrensen på snittet av de nasjonale meningsmålingene i flere år. Ved kommunevalget i 2015 gikk partiet tilbake 0,8 prosentpoeng og fikk et valgresultat på 5,5 prosent.

Venstre begynte å slite på meningsmålingene i opptakten til stortingsvalget i 2017. Både i desember 2016, og i januar og februar i valgåret viste meningsmålingssnittene at partiet lå på sperregrensen - 4,0 prosent oppslutning. Og det skulle bli verre - i mars bar det under sperregrensen. Månedssnittet viste 3,9 prosent oppslutning. I motsetning til i 2013 ville ikke Venstre lenger garantere at et borgerlig flertall etter valget i 2017 ville gi borgerlig regjering. Dette ga ikke positiv utslag på meningsmålingene, og helt frem til månedsskiftet august/september lå Venstre under sperregrensen på snittet av meningsmålingene.

I valgkampinnspurten utstedte partileder Skei Grande en ny garanti: – Jeg og Venstre kommer ikke til å gjøre noe som kan bidra til at Jonas Gahr Støre blir statsminister, uttalte hun til VG.

Dette var tydeligvis en klargjøring mange usikre velgere hadde ventet på. På snittet av meningsmålingene publisert i september fikk partiet 4,2 prosent, og valgnatten ble en ny opptur med et valgresultat på 4,4 prosent av stemmene. Riktignok en tilbakegang fra 2013, men trygt over sperregrensen og betydelig høyere enn de 3,6 prosentene som månedssnittet for august 2017 hadde gitt partiet i oppslutning.

Etter valget i 2017 innledet Venstre forhandlinger med Høyre og Fremskrittspartiet om regjeringssamarbeid, og i januar 2018 ble Venstre med i regjeringen. Ett år senere ble regjeringen utvidet til også å inkludere KrF.

Fireparti-regjeringen var tydeligvis ikke så populær blant Venstres velgere. Måneden etter at KrF kom inn i regjeringssamarbeidet, var Venstre helt nede i 2,6 prosent på snittet av de nasjonale stortingsmålingene. Kommunevalget i 2019 ble også en trist affære. Med et valgresultat på 3,9 prosent opplevede Venstre en tilbakegang på 1,6 prosentpoeng fra 2015.

I januar 2020, gikk Frp ut av regjeringen og Venstre ble sittende igjen i regjering sammen med Høyre og KrF. Heller ikke dette bidro til å gi Venstre noe løft på meningsmålingene. Samtidig hadde det ulmet en stund internt i Venstre.

Flere ønsket et lederskifte, og både Sveinung Rotevatn og Abid Raja hadde blitt fremhevet som mulige lederkandidater. Begge de potensielle utfordrerne til Skei Grande ble imidlertid utnevnt til statsråder i januar 2020. Etter dette var plutselig ingen av dem lenger lederkandidater, og valgkomiteen i Venstre innstilte på gjenvalg av Skei Grande som leder med Rotevatn og Raja som nestledere. Dette satt full fyr på Venstre. Det ble lekket at Skei Grande skulle ha stilt krav om at Rotevatn ikke skulle stille som lederkandidat hvis han skulle få en statsrådpost. Ola Elvestuen som ikke fikk fortsette som statsråd da Rotevatn og Raja ble utnevnt, og som også ble vraket som nestleder i valgkomiteens innstilling, gikk åpent ut og sa at han vurderte å stille til kampvotering mot Skei Grande om ledervervet. Noen dager senere offentliggjorde Skei Grande at hun ikke kom til å søke gjenvalg som partileder og at hun også ville gå av som statsråd.

Opp av asken på Venstres branntomt steg Guri Melby og lanserte seg som lederkandidat. Hun hadde tatt over som kunnskapsminister da Trine Skei Grande gikk av som statsråd i mars 2020 og lanserte sitt lederkandidatur i konkurranse med Sveinung Rotevatn og Abid Raja. Melby utkonkurrerte begge, og ble innstilt som ny leder av partiets valgkomité. Da partiet valgte Guri Melby som ny leder på landsmøtet i september 2020, hadde Venstre en oppslutning på 3,2 prosent på snittet av de nasjonale meningsmålingene.

Bytte av partileder førte ikke til noe voldsomt oppsving på meningsmålingene. Gjennomsnittet av alle publiserte nasjonale meningsmålinger de siste seks månedene før Melby ble valgt (mars, april, mai, juni, august og september) ga Venstre en gjennomsnittlig oppslutning på 3,0 prosent. Snittet for hennes første 6 måneder som partileder var en oppslutning på 3,1 prosent (alle publiserte målinger i oktober, november og desember 2020 og januar, februar og mars 2021).

Stortingsvalget i 2021 skulle igjen vise seg å bli en kamp mot sperregrensen. Først i august 2020 fikk partiet et månedssnitt på målingene over sperregrensen, 4,1 prosent. Valget i september endte til slutt trygt over sperregrensen med et valgresultat på 4,6 prosent.

I resten av tiden Guri Melby har ledet Venstre har partiet ligget stabilt over sperregrensen på meningsmålingene. Ved kommunevalget i 2023 fikk forøvrig partiet 5,0 av stemmene, en fremgang på 1,1 prosentpoeng fra 2019.

Siden september 2023 har månedsnittene til Venstre vært på 5-tallet. I november 2024 var Venstres snitt på 5,1 prosent og partiet går ut av 2024 med et snitt på 5,4 prosent i desember.

Jensen gir stafettpinnen til Listhaug

I mai 2021 gikk Siv Jensen av som partileder etter å ha ledet FrP i 15 år. Hun hadde ledet FrP til sitt hittil beste valgresultat med 22,9 prosent oppslutning ved stortingsvalget i 2009, og fire år senere ledet hun FrP inn i et regjeringssamarbeid med Høyre hvor ble hun finansminister. Det siste valget hun ledet partiet i, kommunevalget i 2019 ble imidlertid en skuffelse med et valgresultat på 8,2 prosent.

Jensen ga stafettpinnen som partileder videre til Sylvi Listhaug. Da Listhaug tok over som partileder i mai 2021 hadde FrP 10,3 prosent på snittet av de nasjonale stortingsvalgsmålingene. Hun hadde dårlig tid frem mot valget i september 2021. Det tok til litt tid før det ble bevegelse på meningsmålingene. I den intensive valgkampperioden viste snittet av målingene for august 2013 at FrP fortsatt lå på 10,3 prosent. I september økte snittet til 11,3 prosent, ikke langt fra det endelige valgresultatet som endte på 11,6 prosent. Det var en tilbakegang fra 3,6 prosentpoeng fra valget i 2017, men allikevel litt bedre enn hvordan det så ut på meningsmålingene da Listhaug ble valgt bare noen måneder tidligere. Det er vanskelig å si om det var en Listhaug-effekt som løftet partiet det lille ekstra.

Valgresultatet var ikke noe voldsomt trendbrudd fra hvordan FrP hadde ligget an på meningsmålingene før Listhaug tok over som partileder. I 2020 hadde partiet et snitt på målingene på et høyere nivå enn valgresultatet i 2021 i 6 av de 11 månedene hvor det var ordinære meningsmålinger.

Det er imidlertid klart at hvis vi sammenligner FrPs nivå på målingene de siste 6 månedene før hun ble valgt, men nivået i de første 6 månedene etter hun ble partileder, så er et det fremgang å spore. Alle nasjonale meningsmålinger om stortingsvalg publisert i perioden fra desember 2020 til og med mai 2021 ga Frp et snitt på 9,8 prosent.

Snittet av de samme målingene i juni, august, september, oktober, november og desember 2021, ga FrP et snitt på 10,9 prosent. Dette er en vekst på 1,1 prosentpoeng på seks måneder.

Fra april 2022 har FrP under Sylvi Listhaugs ledelse aldri ligget under 12,0 prosent på månedssnittene. I desember 2023 hadde partiet et snitt på 13,4 prosent oppslutningen. Det marker starten på den eventyrlige veksten som har ført til at partiet i desember 24 er Norges største parti på meningsmålingene med et snitt på 25,0 prosent.

Fremgang tar tid

Lederskiftene i Venstre i 2010 og 2020 er eksempler på at det er sjelden et lederskifte i et politisk parti gir et umiddelbare løft på målingene. Da Skei Grande tok over, gikk det ett år før partiet fikk markant og stabil fremgang på meningsmålingene. Det gikk også nesten ett år før det løsnet for Venstre under Guri Melbys ledelse. Det tar ofte tid for en ny partileder å markere seg og opparbeide seg tillit hos velgerne. Og ikke minst tar det tid å iverksette interne endringer i et parti som ofte kan være nødvendig for at partiet skal få en klarere profil.

FrP økte derimot oppslutningen raskere da Sylvi Listhaug tok over som partileder i mai 2021. Det kan ikke utelukkes at valg av partileder ga FrP en liten ekstra boost i valgkampen 2021.

I siste del av denne artikkelserien vil jeg oppsummere utviklingen på meningsmålingene før og etter bytte av partiledere i Rødt, AP, SV, MdG, SP, Krf, Venstre og FrP i perioden 2008 til 2024 og se om det finnes et mønster.

Les også:

Del 1: Kan bytte av partileder gi høyere oppslutning?
Del 2: Lederskifter var ikke veien til frelse
Del 3: Marie og brilletyven
Del 5: Bytte av partileder gir bare unntaksvis utslag på meningsmålingene

Alle tallene for gjennomsnittet av meningsmålinger i denne artikkelen er hentet fra nettstedet Poll of Polls.