Del 3: Marie og brilletyven
Rødts vekst kom ikke over natten
Rødt sprengte sperregrensen på valgnatten i 2021. Partiet som ble stiftet i 2007 på etterlevningene av Arbeidernes Kommunistparti (AKP), fikk en rekordoppslutning på 4,7 prosent ved stortingsvalget i 2021. I løpet av 9,5 år hadde daværende partileder Bjørnar Moxnes transformert partiet fra å være en utvidet marxist-leninistisk studiesirkel til å bli et slags popvenstre med høyere oppslutning enn etablerte partier som Venstre og KrF.
Dette er del 3 i en artikkelserie som undersøker om det finnes empirisk støtte for at et lederskifte kan gi et parti økt oppslutning på meningsmålingene og ved valg. Les også:
Da Bjørnar Moxnes tok over lederklubba i mai 2012, hadde partiet en oppslutning på 1,5 prosent på gjennomsnittet av de nasjonale målingene som nettstedet Poll of Polls publiserer. Det ble ingen umiddelbar “Moxnes-effekt” av lederskiftet. I lang tid vaket partiet mellom 1,4 og og 1,9 prosent på snittet av meningsmålingene. Stortingsvalget i 2013 ble heller ingen opptur. Rødt fikk 1,1 prosent av stemmene, og det var en tilbakegang på 0,2 prosentpoeng fra stortingsvalget i 2009.
Etter valget i 2013 stabiliserte Rødt seg på et nivå som varierte fra 1,2 prosent til 1,5 prosent på snittet av de nasjonale målingene. Det var først i andre halvdel av 2015 at det begynte å skje en bevegelse. Ved kommunevalget i 2015 fikk Rødt 2,0 prosent av stemmene, en klar fremgang på 0,5 prosentpoeng fra valget i 2011. 0,5 prosentpoeng er kanskje ikke isolert sett så voldsom fremgang, men for et lite parti som Rødt var da var dette en fremgang på 33,3%. I Oslo fikk partiet 5,0 prosent(+1,4 prosentpoeng fra 2011), og Raymond Johansens nye byråd ble nødt til å forholde seg til en situasjon hvor Rødt med sine tre mandater satt på vippen i Oslo bystyre. Partileder Moxnes ble selv valgt inn i bystyret, og med det fikk han en ny talerstol for å markere Rød. Det skulle vise seg at han kom til å benytte denne muligheten godt.
I november 2015 oppnådde Rødt for første gang 2,0 prosent på snittet av de nasjonale målingene. Rødt stabiliserte seg nå på et høyere nivå. Da julen ringte inn i desember 2016 hadde Rødt 1,9 prosent på snittet av de nasjonale målingene. Dette er foreløpig siste gang partiet har sett 1-tallet på månedssnittene.
I 2017 var det stortingsvalg, og Rødt fortsatte å klatre på målingene. I mai fikk de 2,6 prosent på månedssnittet, og i august så på partiet 3-tallet for første gang, 3,0 prosent viste snittet av målingene. September ble enda bedre, og Rødt var et parti i medgang med 3,3 prosent på snittet av de nasjonale stortingsmålingene. Sperregrensen var imidlertid enda ikke helt innen rekkevidde, og da stemmene ble talt opp på valgdagen viste det seg at Rødt hadde fått 2,4 prosent av stemmene på landsbasis. Det var en markant fremgang på 1,3 prosentpoeng fra 2013. I Oslo var det “Moxnes-feber”. Her fikk Rødt hele 6,3 prosent oppslutning (+3,1 prosentpoeng fra 2013) og resultatet i hovedstaden bragte Bjørnar Moxnes rett inn på Stortinget som Rødts eneste representant.
Fremgangen skulle vise seg å fortsette. I april 2018 passerte Rødt for første gang sperregrensen på gjennomsnittet av de nasjonale målingene med et månedssnitt på 4,3 prosent.
Kommunevalget i 2019 ble en ytterligere bekreftelse på at Rødt var et parti i kraftig medgang. Valgresulatet viste at partiet hadde fått 3,8 prosent av stemmene, en fremgang på 1,8 prosentpoeng. Rødt hadde med dette neste tredoblet oppslutningen fra 2011 til 2019.
I valgåret 2021 var partiet nede i 3,9 prosent på månedssnittet for februar, men etter dette lå Rødt over sperregrensen på snittet av målingene hver måned fem til valget. I juni 2021 så partiet 5-tallet før første gang - 5,2 prosent. Månedssnittet for valgmåneden september viste hele 5,4 prosent oppslutning. Noen enkeltmålinger haddee til og med Rødt på 6-tallet. Det skulle vise seg å være for optimistisk, men valgresulatet ga allikevel stor grunn for partiet til å feire. Rødt fikk 4,7 prosent av stemmene, godt over sperregrensen på 4,0 prosent. Bjørnar Moxnes ble ikke lenger enslig stortingsrepresentant for Rødt - partiet fikk ytterligere 7 mandater.
Meningsmålingene etter valget i 2021 antydet at Rødt var i ferd med å stabilisere seg på et nivå som var trygt høyere enn sperregrensen. I februar 2022, da debatten om høye strømpriser nådde toppen og vi var dager unna Russlands invasjon av Ukraina, fikk rødt hele 9,1 prosent på snittet av de nasjonale stortingsmålingene. Dette holdt seg imidlertid ikke, måneden etter var de ned på 7,6 prosent. Fra dette tidspunktet og frem til Bjørnar Moxnes gikk av som partileder i juli 2023 etter å ha blitt tatt for å ha stjålet solbriller på Gardermoen, lå Rødt med to unntak over 6,0 prosent på alle månedssnittene.
Det var knapt andre enn menigheten internt i Rødt som kjente godt til Marie Sneve Martinussen da hun i juli 2023 måtte ta over som fungerende partileder i Rødt etter avgangen til Bjørnar Moxnes. Hun fungerte som leder frem til mai 2024, da hun ble valgt til ny leder av Rødt.
Martinussen markerte seg raskt som en offensiv debattant i partilederdebattene. Ved kommunevalget i september 2023 fikk Rødt 3,5 prosent. Selv om det var en marginal nedgang på 0,3 prosentpoeng fra valget i 2019, var det uansett et solid resultat med tanke på tillitskrisen partiet stod i bare to måneder tidligere da Moxnes måtte trekke seg som partileder.
Fra kommunevalget og frem til mai 2024 varierte Rødts oppslutning på månedssnitttene fra 5,0 til 58 prosent. I andre halvår av 2024 har partiet under Martinussens ledelse stabilisert seg over 5,5 på månedssnittene. Så langt har altså ikke Rødt fått noe oppsving med Marie Sneve Martinussen som leder, men oppslutningen holder seg stabil.
MdGs korte historie med én partileder
Da Une Bastholm ble valgt til partileder i MdG i april 2020, ble hun partiets første partileder. Frem til da, hadde ikke MdG hatt den tradisjonelle partilederrollen. De hadde i stedet hatt to nasjonale talspersoner. Bastholm hadde siden 2018 og frem til hun ble valgt som partileder delt rollen som talsperson med Arild Hermstad.
På tidspunktet Bastholm ble valgt til partileder hadde MdG 4,5 prosent oppslutning på snittet av de nasjonale meningsmålingene. Optimismen rådet foran stortingsvalget i 2021, etter at partiet hadde oppnådd eventyrlige 6,8 prosent ved kommunevalget i 2019. Nå var tiden kommet for krysse sperregrensen ved stortingsvalg mente mange.
Gjennom hele 2020 og frem til mars 2021 lå MdG over sperregrensen på alle månedssnittene av nasjonale målinger. Mars-tallene bragte partiet ned på 3,8 prosent, men allerede måneden etterpå var partiet oppe på 4,3 prosent. Optimismen vokste videre frem mot valgdagen. MDG fikk over 700 nye medlemmer på et døgn etter at FNs klimapanel la frem en ny alarmerende klimarapport rett før valgkampinnspurten. Alt lå til rette for at dette skulle bli valget da MdG kom over sperregrensen, og snittet av målingene for august ga partiet 5,5 prosent oppslutning.
I valgmåneden september viste snittet av målingene 4,9 prosent oppslutning til MdG, og ingen enkeltmålinger hadde partiet under sperregrensen. Allikevel ble valgnatten en solid nedtur. Partiet fikk 3,9 prosent av stemmene og havnet akkurat under sperregrensen. Hadde partiet fått omlag 5 000 flere stemmer, ville de havnet over over sperregrensen.
I august 2022 varslet Une Bastholm at hun gikk av som leder for MdG. Arild Hermstad ble valgt til ny partileder tre måneder senere. På det tidspunktet hadde MdG 3,8 prosent i snitt på de nasjonale meningsmålingene. Lederbyttet ga ingen boost på meningsmålingene. Snittet på de nasjonale målingene etter at Hermstad tok over har stort sett ligget jevnt med eller under nivået fra da han ble valgt. Når kun en nasjonal måling mangler for desember 2024, er MdGs snitt nå 3,0 prosent.
Kommunevalget i 2023 ble ingen suksess. Valgresultatet ble 4,2 prosent, en tilbakegang på 2,6 prosentpoeng fra jubelvalget i 2019.
Hva kommer i del 4,5 og 6?
Jeg har nå gått igjennom valgresultatene og situasjonen på meningsmålingene før og etter partilederbyttene som skjedde fra 2008 til 2024 i AP, SV, FrP, SP, Rødt og MdG.
En gjennomgang av Venstres lederskifter kommer i del 4 og så tar jeg for meg FrP i del 5.
Erna Solberg Har vært partileder i Høyre siden 2004, og fra den tiden finnes det ikke systematiserte månedssnitt publisert enkelt tilgjengelig. Men det er neppe noen overdrivelse å si at Høyre ikke opplevde noen enorm boost på meningsmålingene de første årene Solberg var partileder.
I del 5 vil jeg forsøke å systematisere funnene vi har gjort i de fire første artiklene i denne artikkelserien. Så gjenstår det å se om vi kommer noe nærmere å besvare spørsmålet: Kan bytte av partileder gi et parti høyere oppslutning?
Alle tallene for gjennomsnittet av meningsmålinger i denne artikkelen er hentet fra Poll of Polls.
Les også:
Del 4: “Heller Jens enn Jensen” bli til “Heller Jensen enn Jens
Del 5: Bytte av partileder gir bare unntaksvis utslag på meningsmålingene