Del 5: Bytte av partileder gir bare unntaksvis utslag på meningsmålingene
Et lederbytte i AP vil neppe gi voldsom økning i oppslutningen på kort sikt
Erfaringene fra bytte av partiledere i norske politiske partier i perioden 2008 til 2024, gir ikke mye håp om valgseier i 2025 for de kreftene internt i Arbeiderpartiet som mener at Jonas Gahr Støre ikke er en statsminister for vår tid. I hvert fall hvis de tror oppskriften på å få slutt på deprimerende meningsmålinger på kort sikt er å bytte ut partilederen. Det er kun unntaksvis at et parti har hatt et markert oppsving på meningsmålingene ganske umiddelbart etter bytte av partileder.
I tabellen nedenfor har jeg sammenstilt et partis oppslutning basert på gjennomsnittet av alle meningsmålinger som er publisert på nettstedet Poll of Polls i de seks månedene før en partileder ble valgt/tok over som fungerende leder, og alle målinger som er publisert i seks påfølgende målingene1. Det gir et litt klarere bilde enn om man kun ser på at partis gjennomsnitt måned for måned, da de månedlige snittene går litt opp og ned.
Tabellen ovenfor inneholder både beregninger av endring i oppslutning i prosentpoeng (heretter omtalt som absolutt endring) og endring av oppslutning i prosent (heretter omtalt som relativ endring). Det er viktig å se på begge variablene for å danne seg et helhetlig bilde av endringene i oppslutning. Rødts valg av Bjørnar Moxnes som ny leder i 2012 er illustrerende. Gjennomsnittet av alle målingene som ble publisert i de seks månedene frem til Moxnes ble valgt ga Rødt en oppslutning på 1,4 prosent, mens snittet av målingene publisert i de seks påfølgende ga partiet en oppslutning på 1,6 prosent. Den absolutte endringen var altså en økning i oppslutningen på 0,2 prosentpoeng. Det er jo i utgangspunktet en ganske marginal endring. Men siden Rødt hadde et lavt utgangspunkt med en oppslutning som kun var på 1,4 prosent, er en økning på 0,2 prosentpoeng allikevel en markant forbedring, og det innebærer at oppslutningen relativt sett økte med 14,3 prosent fra utgangspunktet.
Motsatt er det med AP. Gjennomsnittet av alle målingene i seks måneder før og etter at Jonas Gahr Støre indikerer at APs oppslutning økte fra 34,2 prosent til 38,3 prosent. Den relative økningen i oppslutning var 12 prosent fra utganspunktet, og det høres kanskje ikke så mye ut. Men den absolutte endringen var en endring i oppslutning på 4,1 prosentpoeng. Med andre ord en betydelig økning.
Den markante fremgangen på meningsmålingene i umiddelbar nærhet i tid i forbindelse i med at Jonas Gahr Støre tok over som ny leder av AP i 2014, er også ett av få unntak. Tabellen viser utviklingen i partienes oppslutning på meningsmålingene ved 15 tilfeller der et parti byttet partileder fra 2008 og frem til 2024. Det var ingen fremgang å spore i 9 av 15 tilfeller. I de seks tilfellene det var en fremgang, var fremgangen i fire av seks tilfeller begrenset til en økning i oppslutningen på mellom 0,1 og 0,4 prosentpoeng.
Det er kun da Jonas Gahr Støre ble ny leder i AP i 2014 (+4,1 prosentpoeng) og Sylvi Listhaug ble leder i FrP i 2021 (+ 1,1 prosentpoeng) at det var en markert positiv endring på meningsmålingene. Fordi sammenligningene baserer seg på endring i oppslutning på meningsmålinger, ikke valgresultater, er det viktig at man også tar høyde for feilmarginer.
Og selv om det var en markant økning i APs oppslutning i forbindelse med at Jonas Gahrs Støre tok over som leder, så er det ikke gitt at det er noen nødvendig årsakssammenheng mellom økt oppslutning og valg av ny leder. Støre tok over at parti som allerede var i medgang på meningsmålingene. Partiets oppslutning på de månedlige gjennomsnittene av nasjonale målinger hadde allerede økt fra 29,7 prosent i september 2013 til 34,6 prosent i mars 2014 da Jens Stoltenbeg kunngjorde at han gikk av som partileder.
Lederbyttet i Rødt i 2023 da Marie Sneve Martinussens måtte ta over etter at daværende partileder Bjørnar Moxnes hadde blitt tatt for solbrilletyveri på Gardermoen, er en annen indikasjon på at det ikke nødvendigvis er noen årsakssammenheng mellom et lederbytte og endring av et partis oppslutning på meningsmålingene på kort sikt. I dette tilfelle var Rødts oppslutning på gjennomsnittet av meningsmålingene publisert i løpet av seks måneder etter lederbyttet 0,9 prosentpoeng lavere enn hva de var i perioden før. Sneve Martinussen gjorde et solid inntrykk i flere partilederdebatter etter hun debuterte som fungerende leder av Rødt. Så det kan nok tenkes at Rødts reduserte oppslutning på meningsmålingene mer skyldes støyen i forbindelse med brilletyveriet som førte til Moxnes’ avgang som partileder, heller enn at velgerne ikke likte lederskiftet og straffet parti for dette.
Det er altså svært lite som tyder på at et bytte av partileder gir noen markant endring på meningsmålingene på kort sikt. Kort sikt er her altså definert som de seks første månedene etter at et parti har fått ny leder.
Tilbake til den pågående lederdebatten internt i AP. Erfaringene fra andre lederskifter oppsummert i tabellen ovenfor indikerer at det er lite sannsynlig at AP vil få et markant oppsving i den korte perioden som er frem til stortingsvalget hvis partiet velger å bytte ut Jonas Gahr Støre.
Og for å leke oss litt med tall: Ut fra tabellen er den største positive endringen AP kan håpe ved et lederskifte en relativ endring i oppslutningen på 14,3 % fra dagens utgangspunkt som er et gjennomsnitt på 17,2 prosent på de nasjonale meningsmålingene i desember 2024. Det skulle i beste fall gi partiet en oppslutning på omkring 19,7 prosent i seksmåneders perioden etter bytte av partileder. AP vinner ikke valg med oppslutning under 20 prosent….
Les også øvrige artikler i denne artikkelserien:
Del 1: Kan bytte av partileder gi høyere oppslutning
Del 2: Lederskifter var ikke veien til frelse
Del 3: Marie og brilletyven
Del 4: “Heller Jens enn Jensen” ble til "heller Jensen enn Jens”
Måneden den nye partilederen tok over er inkludert i beregningen av gjennomsnittet for de siste seks månedene før han/hun ble valgt/tok over. Hvis en partileder ble valgt i april, er det månedene april, mars, februar, januar, desember og november som danner grunnlaget for beregningen av alle målinger i seks måneder før lederskiftet. I dette eksempelet vil det være månedene mai, juni, august, september, oktober og november som danner grunnlaget for beregningene av gjennomsnittet av alle målinger i seks måneder etter lederskiftet. Julimåned er ikke inkludert i noen av beregningene, da det er få meningsmålinger som publiseres i denne måneden.
Det er alle nasjonale stortingsvalgsmålinger publisert på nettstedet Poll of Polls i de aktuelle periodene som danner grunnlaget for beregningene.