Kan bytte av partileder gi høyere oppslutning? Del I
Skal vi tro norske medier, er det mange anonyme AP-politikere som nå mener partiets oppslutning er så dårlig at det kun er et bytte av partileder som kan redde partiet fra et katastrofevalg i september neste år. Finnes det empiri som støtter opp under hypotesen om at et partilederbytte kan gi et parti økt oppslutning?
Hvis vi ser på et partis gjennomsnittlige oppslutning på de nasjonale meningsmålingene før og etter et bytte av partileder, er ikke bildet helt entydig.
Arbeiderpartiet før og etter valget av Jonas Gahr Støre
Da Jonas Gahr Støre ble valgt til APs partileder i juni, 2014 antydet gjennomsnittet av de nasjonale meningsmålingene på nettstedet Poll of Polls at Arbeiderpartiet hadde en oppslutning på 35,0 % prosent. Partiet hadde da steget jevnt og trutt siden stortingsvalget i september året før, så Gahr Støre tok over et parti som allerede i en stigende formkurve.
De som håpet på en “Jonas-effekt” etter at han ble valgt som leder måtte smøre seg med tålmodighet i ytterligere noen måneder. I juli, august og september 2014 ga snittet av de nasjonale målingene AP henholdsvis 36,3 prosent, 34,5 prosent og 35,0 prosent. Men så kom omslaget. I oktober steg AP til 37,3 prosent og i november passerte partiet 40 prosentgrensen og ble målt til 40,2 prosent. I de neste månedene fortsatte partiet sin vekst, og i februar 2015 var nok stemningen på Youngstorget i taket da APs månedssnitt var 41,9 prosent, noe som er bestenoteringen i Jonas Gahr Støres lederperiode. Etter denne toppnoteringen begynte imidlertid pilene å peke nedover, og i desember 2015 var AP med 34,0 prosent på et lavere nivå enn da Gahr Støre ble partileder halvannet år tidligere. Disse tallene referer til utviklingen av de nasjonale målingene om velgernes preferanser ved stortingsvalg.
I 2015 var det kommune- og fylkestingsvalg og med et nasjonalt resultat på 33,0 prosent ved kommunevalget, en fremgang på 1,7 prosentpoeng fra kommunevalget i 2011, fikk Jonas Gahr Støre godkjentstempelet etter å ha ledet sin første valgkamp. Valget førte også at partiet tok over styringen av Oslo, Bergen og Stavanger, til tross for at det både i Oslo og Stavanger leverte et svakere valgresultat i 2015 enn i 2011.
I de første syv månedene av 2016 hadde AP en lavere oppslutning på snittet av målingene enn hva som var nivået da Gahr Støre ble valgt i juni 2014. I august ble partiet målt til 35,4 prosent og partiet holdt seg på dette nivået til januar 2017 da de ble målt til 35,5 prosent. Januar 2017 er siste gang AP under Jonas Gahr Støres ledelse har hatt et høyere nivå på de nasjonale meningsmålingene enn hva de hadde da han ble valgt som partileder.
Som det fremgår av grafen ovenfor, har tiden etter januar 2017 vist en jevn nedgang for AP. Ved stortingsvalget i 2017, etter fire år i opposisjon, fikk partiet 27,4 prosent av stemmene. Det var en tilbakegang på 3,5 prosentpoeng fra valget i 2013 hvor de hadde sittet åtte år i regjering.
Da Gahr Støre ble statsminister i 2021, ble valgresultatet på 26,3 prosent sett på som et lyspunkt. Til tross for det var et svakere valgresultat for AP enn i 2017, så var det en klar fremgang fra nivået partiet lå på meningsmålingene ved inngang til valgåret. I januar 2021 hadde AP 20,4 prosent oppslutning på snittet av de nasjonale målingene.
Meningsmålingene etter valget i 2021 har vært en sammenhengende nedtur for AP. Etter november 2021 har ikke partiet vært i nærheten av valgresultatet fra 2021 på snittet av noen nasjonale målinger. Per 8. desember 2024 viser snittet av de nasjonale målingene partiet enn oppslutning på 17,6 prosent.
For å komplettere bildet av APs utvikling under Jonas Gahr Støres ledelse kan vi også ta med at ved kommunevalget i 2019 fortsatte APs nedgang med et valgresultat nasjonalt på 24,8 prosent (- 8,2 prosentpoeng fra 2015). Kommunevalget i 2023 gikk enda dårligere, med et valgresultat på på 21,6 prosent (-3,2 prosentpoeng fra 2019).
En samferdselsminister fra Sogn og Fjordane og en gårdbruker fra Stange
I september 2008 overtok daværende Samferdselsminister Liv Signe Navarsete som Senterpartiets partileder etter Åslaug Haga. Hun ledet partiet frem til hun ble erstattet av Trygve Slagsvold Vedum i april 2014.
“Nærbilde” av Navarsetes lederperiode:
Liv Signe Navarsete ble Senterpartiets partileder i september 2008. Det var på et tidspunkt partiet hadde 5,0 prosent på snittet av de nasjonale målingene. I den umiddelbare perioden etter at hun overtok, var det en positiv trend på målingene for SP som gikk ut av 2008 med et snitt i desember på 5,7 prosent oppslutning. Ved stortingsvalget i 2009, ganske nøyaktig ett år etter at Navarsete tok over partileder, fikk SP en oppslutning på 6,2 prosent. Det var riktignok en tilbakegang på 0,3 prosentpoeng fra valget i 2005, men betydelig bedre enn de 5,0 prosent partiet hadde på snittet av meningsmålingene 12 måneder tidligere. Hvis vi forutsetter at snittet av meningsmålingene i september 2008 ga et et uttrykk for SPs reelle oppslutning på det tidspunktet, økte partiet oppslutningen med 24 prosent frem til valget i 2009.
Det skulle imidlertid vise seg at fremgangen ikke fortsatte etter valget. Valgresultatet på 6,2 prosent i 2009 skulle i ettertiden vise seg å bli Navarsetes bestenotering ved stortingsvalg. Det er ingen månedssnitt på målingene mellom valgene i 2009 og 2013 som viste tilsvarende nivå for SP, og valgresultatet i 2013 endte med 5,7 prosent oppslutning (-0,7 prosentpoeng fra 2009), et skuffende resultat for partiet. Da Navarsete gikk av som partileder i april 2014, hadde partiet et snitt på de nasjonale meningsmålingen på 4,5 prosent. Som en parentes kan det nevnes at SP under Navarsetes ledelse fikk en oppslutning på 6,7 prosent ved kommunevalget i 2011. Det var en tilbakegang på 1,2 prosentpoeng sammenlignet med kommunevalget i 2007.
Etter at Trygve Slagsvold Vedum tok over staffetpinnen som leder av SP i april 2014, begynte partiet en jevn stigning på meningsmålingene. Det skulle imidlertid ta 17 måneder før partiet gikk forbi “bestenoteringen” på 6,2 prosent under Navarsete. I september 2015 ga snittet av de nasjonale målingene for velgernes preferanser ved stortingsvalg SP en oppslutning på 6,3 prosent. 2015 var et lokalvalgsår, og ved kommunevalget samme måned fikk SP 8,5 prosent av de avgitte stemmene. Det var en betydelig fremgang på 1,8 prosentpoeng fra kommunevalget i 2011.
SP fortsatte veksten på meningsmålingene. I mars 2017 viste snitt av de nasjonale meningsmålingen at partiet oppslutning hadde blitt tosifret - 11,6 prosent. Det er mulig at partiet i stortingsvaglsåret var litt tidlig i toppform for det holdt ikke helt inn til valgdagen. Stortingsvalgresultatet ble allikevel sterkt. SP fikk 10,3 prosent av de avgitte stemmene, en solid fremgang på 4,8 prosentpoeng fra stortingsvalget i 2013.
Men toppen under Slagsvold Vedums ledelse var fortsatt ikke nådd. Det neste halvannet år var SPs oppslutning relativt stabil, men da vi kom inn i kommunevalgsåret 2019 begynte ting virkelig å skje. SP krøp opp til 13,2 prosent på snittet av de nasjonale målingene for stortingsvalg i februar 2019. I november 2019 kom den foreløpige toppen med 19,2 prosent oppslutning på snittet av de nasjonale meningsmålingene. I mellomtiden hadde også partiet fått 14,4 prosent av stemmene ved kommunevalget i september, en fremgang på 5,9 prosentpoeng fra kommunevalget i 2015. Kontrasten til 6,7 prosent av stemmene ved kommunevalget i 2011 under Liv Signe Navarsetes ledelse var stor.
Som kjent heter det det at ingen tre vokser helt i inn i himmelen, og i august 2020 hadde SPs oppslutning falt til 14,0 prosent på snittet av de nasjonale målingene. Men så snudde det igjen. Utover høsten vokste SP raskt, og i desember viste snittet av målingene en oppslutning for SP på 21 prosent. Dette markerte det foreløpige toppunktet for SP under Slagsvold Vedums ledelse. I valgåret 2021 var partiet etter hvert i fritt fall, og ved stortingsvalget i september fikk partiet 13,5 prosent av stemmene. Dette var fortsatt et sterkt resultat, med en fremgang på 3,2 prosentpoeng fra valget i 2017. Like fullt var det 7,5 prosent lavere enn partiets toppnotering på målingene 10 måneder tidligere.
En radikaler fra Bergen og en barnevernspedagog fra Nesseby
I perioden Poll of Polls har tilgjengelig tall for gjennomsnittet av nasjonale meningsmålinger (tilbake til 2008), har det vært gjennomført to lederskifter i Sosialistisk Venstreparti. I mars 2012 ble Audun Lysbakken valgt til ny partileder, og han ble avløst av Kirsti Bergstø i mars 2023.
Da Lysbakken tok over som SV-leder, hadde partiet falt jevnt og trutt på meningsmålingene over flere år. Mens partiet hadde fått 8,8 prosent av stemmene ved stortingsvalget i 2005 og 6,2 prosent ved valget i 2009, viste snittet av målingene en oppslutning på 4,5 prosent da Lysbakken tok over som partileder i 2012.
Det ble ingen umiddelbar “Lysbakken-effekt” av lederskiftet. Resultatet ved stortingsvalget endte på 4,1 prosent. Til tross for at dette var en tilbakegang på 1,9 prosentpoeng fra valget i 2009, pustet nok mange i partiet lettet ut over at SV klarte å karre seg over sperregrensen. 2013-valget markerte starten på en lang periode med dårlige meningsmålinger under Lysbakkens ledelse. Riktignok fikk partiet 4,1 prosent ved kommunevalget i 2015, en marginal fremgang på 0,1 prosentpoeng fra 2011. Men snittet av målingene for velgernes preferanse ved stortingsvalg vist SV så vidt under sperregrensen i de fleste månedene frem til november 2016.
Dette ble et omslag for SV. Ved stortingsvalget i 2017 fikk partiet 6,0 prosent oppslutning, en fremgang på 1,9 prosentpoeng fra valget fire år tidligere. Men veksten stoppet ikke med dette. Ved årsslutt 2017 hadde partiet beveget seg til 7,1 prosent på snittet av de nasjonale målingene og partiet stabiliserte seg over 7 prosent på målingene.
Resultatet ved kommunevalget i 2019 endte på 6,0 prosent, en fremgang på 2 prosentpoeng fra valget i 2015, men lavere enn de fleste meningsmålingene hadde antydet før valget.
Fremgangen fortsatte frem mot stortingsvalget i 2021 hvor SV oppnådde 7,6 prosent, en fremgang på 1,6 prosentpoeng fra valget i 2017. Men også dette resultatet var betydelig lavere enn hva meningsmålingene hadde antydet. Snittet av målingene i august 2021 ga partiet 8,8 oppslutning men septembersnittet viste 9,2 prosent. Partiet holdt et relativ stabilt nivå på målingene frem til Kirsti Bergstø tok over som partileder i mars 2023. Det ble ingen umiddelbar “Bergstø-effekt”. Ved kommunevalget seks måneder etter at hun tok over som partilder, fikk SV en oppslutning på 6,9 prosent. Dette var en fremgang på 0,8 prosentpoeng fra valget i 2019, men betydelig lavere enn hva meningsmålingene i forkant hadde antydet. Etter at Bergstø nå har vært partileder i underkant av to år, viser snittet av de nasjonale målingene at SV er på samme nivå som da hun tok over som leder.
Les også:
Del 4: “Heller Jens enn Jensen” ble til “Heller Jensen enn Jens”
Del 5: Bytte av partileder gir bare unntaksvis utslag på meningsmålingene
Alle tallene for gjennomsnittet av meningsmålinger i denne artikkelen er hentet fra Poll of Polls.